Diskusjonen om hva en bok er og hva som eventuelt skiller eboken fra papirboken er viktig fordi den har mye å si for støtteordninger og momssatser. I dag må man betale full moms for ebøker, mens papirbøker har redusert moms. Man skulle tro at slike støtteordninger er opprettet for å fremme innhold, men antagelig for å slippe å innholdsgranske all litteratur osv., er de knyttet til mediet. Når det kommer et nytt medium, som kan bære (nesten?) alle innholdsformer som det gamle, som på mange vis ligner det gamle, men som ikke dekkes av støtteordningene blir det rotete.

Forleggerforeningens definisjon er åpenbart utformet slik at også ebøker skal omfattes av bokens støtteordninger. Når vi derimot kas forvente at ebokutgivere slutter å etterape bokens egenskaper og i stedet videreutvikler mediet etter de muligheter som finnes bør man vel heller jobbe for at også disse skal inkluderes i noen form av støtteordninger.

Så er det en åpen debatt om den typen støtteordninger som finnes i dag (stipender, senkt moms, osv.) er den beste måten å støtte litteratur- og kunstproduksjon.

En papirbok kan ikke være en film, musikk eller et dataspill fordi papiret i seg selv ikke tillater dette. Papirboka kan være grunnlaget til de ovenstående mediene i form av programmeringskode, manus eller noter. En ebok kan muligens bestå av flere av disse elementene dersom den ikke skal være bundet av papirbokens konvensjoner.

Det er også slik at Herreværelsets prosjekt er etablert i opposisjon til resten av (den danske) forlagsbransjens fokus på kvinner i markedsføring. Man kan godt si at Herreværelset opererer med en dikotomisk kjønnsforståelse, men det er tross alt de større forlagene som begynte med dette.